Siste kapittel

Huff, jeg beklager at jeg har vært såpass på latsiden. Jeg har vært travelt opptatt med venner, familie, kjæreste og godværet her hjemme med andre ord, som ikke egentlig er så dumt det heller. Dette da de siste to ukene, etter to uker i Mongolia som en start på ferien.

Jeg skal ikke skrive så mye mer her, for jeg kommer uansett ikke til å fortsette å blogge framover, desverre, på tross av hvor artig det har vært å se hvor mange som har fulgt meg gjennom disse to årene. Blogging har gitt meg en god mulighet til både å reflektere over og ta bedre vare på mange av opplevelsene mine, og jeg håper det har vært spennenede å lese om for dere andre.

Mongolia skal jeg ikke si så mye om heller, annet enn at maken til nydelige og endeløse landskap skal man lengte lenge etter. Det er virkelig et sted å dra for deg som både oppsøker naturen og en genuin kulturell opplevelse. Store deler av folket er fremdeles nomader som bor i små hvite telt og gjeter dyra sine til hest. I følge kulturen sin skal de ta inn enhver som søker husly, så den mest anbefalte måten å se landet på er ikke overraskende å reise rundt på besøk til lokale familier. Selv gjorde vi det en stund, vi red et par dager, fikk med oss masse natur og vær og vind fra snøstorm til sommervarme og solbrenthet. Et utvalg av bildene mine kan dere finne på min splitter nye flickr profil, men det får bli det av reisetips for denne gang. 

 Nå er et nytt kapittel i livet allerede på vei til å starte, og alt for mange av vennene mine spres for verdens vinder. Jeg har selv planer om å studere på NTNU til høsten, som føles rett rundt hjørnet selv om jeg aldri så mye som har vært i Trondheim før. Jeg tror ikke jeg kunne gledet meg mer :)



Noen siste ord fra en fersk UWC-alumni? Evt. Mark Twain?

"Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sail. Explore. Dream. Discover."

 

It's been great, takk for meg!

 

Class of twenty-thirteen






Takk for alt!

Black rainstorm

Både humøret og været snudde brått like etter det forrige innlegget jeg  skrev. De fleste av oss våknet den natten av den værste tordenstormen jeg tror jeg har opplevd i hele mitt liv. Rainstorm signal black. 70+ millimeter i timen og lyn med bare sekunders mellomrom. Vi så ikke forvarselet komme derimot. Så ikke ulykken det brakte med seg, og ryddet passe fornøyde videre stengt inne på campus av regnværet som vi var. Stengt inne var vi forsåvidt av husmoren vår også (som jeg finner et passende namn etter mammarollen hun nyter godt av om dagen), som annonserte at ingen fra block 3 hadde tillatelse til å dra noe sted i tiden som er satt av til pakking uten spesiell tillatelse fra henne. 

Den ikke fult så fysiske stormen som fulgte den kvelden er deler av en lengre historie jeg ikke vil legge ut om, men etter en ellers god dag me Head of House Drinks, reflection seremonies og et end-of-the-year show satt sammen av førsteåringene våre, etter en lang og god dag indeed, skjedde noe uventet. Det var under Music Nighth-delen av forestillingen at lærere begynte å hente ut elever. Mens hele skolen var samlet i kantina gjorde de en room check. Raid heller. Flesteparten av rommene på campus ble godt gjennom, og hjørnene til folk som har vært i trøbbel tidligere var fullstendig endevendte. Folk sier at de aldri har sett rektor så rasende som han ble da alkohol ble funnet i blandt eigendelene til rundt 15 elever. (Bra gjetta, alkhol på campus er ulovlig.) Folk var i trøbbel. Deep shit. Fem eller seks stykker sto plutselig og måtte svelge muligheten for at de ikke kom til å få uteksaminere seg dagen etter. Utvisninger. Ordet skremmer meg ikke så mye lenger, noe som skremmer meg desto mer. De kan da virkelig ikke gjøre dette igjen? Jo, det kan de. Håpet var lite for iallefall tre av dem, og dommen falt klokken fire, to timer før seremonien startet. 

Det gikk bra. Vi fikk alle gått opp på scenen og mottatt diplomet vårt den dagen. Det var litt som et mirakel, men vi greide det!

Nå begynner allerede en annen sorg og en annen frykt å krype inn på toppen av all gleden og lettelsen. Folk har begynt å reise. Rommene våre er tomme og bleike og triste, men tonnevis av pakking, rydding og rengjøring ser ut til å gjenstå fremdeles. Aiaiaiaiiai.


(Dette var i går, no worries.)

Heite dager

Folk flest er smilene og smålig solbrente om dagen. Jeg er faktisk bare smilende, men det har gått unna litt solkrem i det siste. De siste fire dagene har generelt vært herlige. Lørdag tok vi en ferge ut fra Sai Kung til en av overraskende mange strender i området, som de færreste turister i det hele tatt vet om er jeg rimelig sikker på. Jeg er redd det blir den siste skikkelig varme stranddagen jeg får på LENGE. Som i.... fram til neste sommer i det minste. Skremmende tanke, men dagen var herlig og avslappende som enhver post-IB dag fortjener å være. Dagen etter dro jeg til Stanley med en venninne, en av de få bydelene jeg har igjen på to-explore-in-HK lista mi. Denne byen har så utrolig mange flere annsikter enn korttidsbesøkende er klar over, og Stanley er et berfekt eksempel. Med en stor innbyggerandel av franske expats og nytelig tilrettelagt på baksiden av Hong Kong Island, men obnoxiously langt unna skolen, er det en flott dagstur. Vi tuslet rundt i timesvis, hadde lunsj med europeiske prislapper, lette oss fram til et lite tempel på en bakketopp og svidde av litt mer penger på det lokale turistmarkedet.

Den store pengeavsviingen fant derimot sted på mandag, da jeg og Precios tok oss hele dagen til å dra på tidenes shoppingraid. Jeg som trodde jeg hadde kontroll på koffertplassen. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det ordner seg nok, men jeg klarer ikke å gi slipp på forbløffelsen rundt hvor mange ting som har hopet seg opp i dette lille hjemmet mitt over nesten to år. Sliten rygg, tunge øyelokk og en minimert lommebok var gode bevis på en suksessful dag. 

I dag var jeg i byen igjen, men denne gangen med Precious for å levere inn visumsøknad for norgesbesøket hennes. Stemmer, hun kommer og besøker meg i sommer! Men for et rot. Jeg kan knapt tro all den idiotiske informasjonen hun måtte fiske fram og spørsmålene de presterte å komme opp med. Diskrét rasisme. Ikke så diskrét en gang. Jeg har blitt litt sensitiv til emnet.

Visuelle bevis:








Russetid '13

Det ble ikke mye mer enn 48 fine timer da for å si det sånn, men jeg fikk da vært en del på farten så lenge det varte. En aldri så liten akademisk hangover fra fire uker på biblioteket begrenser energinivået nok, men jeg fungere flott så lenge jeg får mine ni timer natta og to daglige ettermiddagslurer. Og kaffe. Der har vi problemet: jeg er kaffefri, men med intensjoner om å holde vanen gående så absolutt lenge som mulig. 

Den store dagen i går ble feriet med vafler og is, 17.mai sanger og direktesending fra NRK. Kvelden gikk til BBQ i Sai Sha området en gåtur unna skolen, og deretter hadde vi årets siste tradisjonelle bob (for de som har fått med seg hva det er). Folk flest hadde med seg ib notatene sine for å kaste på bålet, og det var en passe befriende feiring!

Nå har vi bare litt over én uke igjen, og det er ikke den enkleste tanken å brette hodet sitt rundt. Vel, jeg får fortsette å jobbe med saken.




FREEEEEEDOM

Spanish B, you have five minutes.

Jeg smiler, fyller inn forsiden min med riktig informasjon og ser over den nydelige eksamenshåndskriften min en siste gang. Så legger jeg fra med arkene og setter meg til rette for å nyte syned av den store veggklokka som teller ned de siste tre minuttene av min tretten år lange skolegang. 

JEG ER FERDIG. Ti eksamner på en uke er vel overstått og jeg har allerede begynt å levere inn bøker. Det er den beste følelsen i hele verden!

Desverre har jeg det alt for travelt med å nye min egen eksistens til å få blogget så mye for øyeblikket, men vi snakkes.

20 minutters pause

Denne videoen er verdt 20 minutter, selv midt i IB eksamener.

Ellers står alt bra til, takk.

Eller, egentlig ikke. Jeg er ferdig med IB om under to uker, så det skal gå bra med meg når den tid kommer iallefall. Til den tid..... aghabgnafjnsøjngoxgsh...... 

Chinggis Khan

Jeg tastet nettopp søkerordene "Ulaanbaatar youth hostel" inn på Google og innså hvor glad jeg er i livet mitt. 

Da to av vår lille gruppe på fem måtte trekke seg fra den allerede så altfor pent planlagter Bankok til Hanoi via Laos med buss/båt/tog turen vår innså jeg at det var lurt å komme opp med en backup, og ganske riktig endte vi med å måtte avlyse like etter. Det var først og fremst tilfeldig at jeg satt og spiste lunsj med Katherine akkurat den dagen da jeg følte for å dele frustrasjonen, og hun reagerte med å invitere meg til Mongolia. MONGOLIA. Det hadde ikke falt meg inn en gang, for jeg har hatt andre steder som Laos og Indonesia øverst på listen av steder jeg vil dra til såpass lenge. (Steder i området, vel og merke.) Etter å senere på dagen ha snakket med en kompis som tok den Trans-Sibirske jernbane via Mongolia hjem til Danmark i fjor, var jeg huka. 

Budsjettet har jeg måttet doble, og i tillegge lurer jeg på om jeg bør forlenge oppholdet litt for valutaens del. Det er begrenset hvor mye man kan se med utgangspunkt i dagsturer fra Ulanbaatar, hovedstaden. Og når det gjelder Mongolia, i tillegg til at vi har en god venn der å besøke, så har jeg ikke møtt en eneste reisende som har kommet derifra uten å legge til på de komplimenterende historiene sine om landet at at han hadde ALT for lite tid. 

Planen er ikke helt lagt opp enda. Vi vil prøve å skaffe flybilletter rimelig snart, men er det noen valg å ta, det største om hvorvidt vi skal kjøpe tur-retur billetter eller ta toget tilbake til Hong Kong via Beijing og Shanghai. Jeg skal ikke legge skjul på hvor innmari gira jeg er med tanke på det siste, men det er tiden det kommer ann på. Jeg vil har for liten tid i Mongolia uansett, men lite er bedre enn minimalt.. På den andre siden gir tanken på å ta deler av den trans-Sibirske meg sommerfugler i magen! Og jeg har enda ikke vært i Shanghai. Jeg vet jeg snakker i luksusproblemer, mammas favorituttrykk, men det er like vel et vanskelig valg å ta. 

Livet mitt går ellers i halvhjertede russeknuter og halvhjertet lesing av alt fra Reducing disparities on a gloal scale til Microbes and Biotechnology. 

Hvis dere er mer interesserte i hva som faktisk foregår på LPC enn i den kaotiske reiseplanleggingen og det kaotiske hodet mitt, anbefaler jeg en tur innom bloggen til min hakket mer blogg-dedikerte venninne: Lara.

Study leave - hint og tips

Dere kommer ikke til å høre så mye fra meg de neste ukene, av én grunn. Ti grunner egentlig: de ti IB eksamnene jeg har igjen, alle på under en uke midt i mai. Vi er ferdig med skole og har fri helt til den tid, men hvis du synes tre uker høres mye ut på å repetere TO år med skole... tar du feil. Heldig som jeg er har jeg bare fire fag igjen å ta eksamner i, siden jeg allerede har gjort meg ferdg med norsk og teater, men det har kanskje hold meg litt for chill på sidelinja de siste ukene, og jeg har mildt sagt dritmye å ta igjen. Det skal også nevnes at eksamner her ikke helt funker på samme måte som i Norge, for i stedet for å bli lagt sammen med stanpunktkarakter teller disse rundt 80% av karakteren min i hvert fag. Da har man ikke mye råd til en dårlig dag

 

Her er iallefall mine personlige råd om du skulle være i en lignende situasjon. 

1. SelfControl: gratis software som blokker svartelistede nettsider over ønskede tidsperioder. Min egen svartelist består av Facebook (no shit), blogg.no, Maria's blogg, Aftenposten, Dagbladet, VG, movie2k, ntnu.no og 123spill. Ikke egentlig. Jeg innså nettopp at jeg ikke har blokket 9gag! Hvem har fremdeles vettet i behold, hæ?

2. RainyMood.com: denne fantastiske siden supplerer med en nydelig regnværstimulering som kan plugges på ørene om du i likhet med meg trenger å distraheres fra 27 grader og sol utenfor biblioteksvinduet. 

3. Ikke sitt på rommet. Det å ha senga innen rekkevidde har iallefall vært en dårlig taktikk for meg tidligere. 

4. En stor kaffekopp. Jeg holder med unna koffeinpiller i det minste.

5. Ta bevisste pauser i stedet for å kaste bort litt tid nå og da. Å blogge akkurat nå var for eksempel en dårlig idé.

6. Ikke ta ut penger. Det holder deg unna mang en fristelse. 

7. Ha en YouTubeliste med case studies eller lignende klar for tider hvor det er umulig å fokusere på bøker lengre. Dette funker til og med for matte! Søk på "khan academy math...".

8. Geografi? http://greenfieldgeography.wikispaces.com/

9. Biologi? http://ibguides.com/biology/home

10. Spansk? Spilleliste på iTunes! Romkamerat fra Nicaragua fortjener noen credits også.

 

La meg legge til, for å gjøre mine foreldre stolte, at jeg suksessfult (med unntak av forrige helg) har sovet 8-9 timer natten den siste måneden. Det er grenser for hvor mange timer man kan jobbe hver dag uansett. Jeg har ingen planer om å bli syk og kollapse etter tre dager som jeg gjorde over Chinese New Year før tentamen..

 Wohop, på tide å begynne dagen!

Graduation dinner

Enda så upassende det virker å plassere Graduation Dinner før eksamen (jaja, vi snakker iallefall ikke om en hel russetid), her kommer en utretning om en av de beste kveldene jeg har hatt på lenge. 

For det første må all planleggingen bak det hele nevnes: en hel dag satt av til kjole-shopping med Paloma og Adrie, timesvis på youtube etter overkommelige hår-tutorials, lang jakt på accessories og sminkeplanlegging. Selv var på latsiden, selv om dietten ble passet litt ekstra på, men en unormal stor andel av skolens jenter har også befunnet seg i skolens treningsstudio de siste fire ukene.

Kvelden i forveien gikk til negler, fjes og jentekos på Palomas gigantiske rom. Hår var spesielt vrient, så innimellom matlaging og danseøvelser følte vi oss først ferdige et par timer etter midnatt. Ikke helt ideelt for skjønnhettsøvnen eller prank-day planen vi hadde lagt opp..



Ella og Clara i full sving.


Et forsøk på Palomas updo.

Dagen gikk til kronologisk sett: prank day, eller morgen, et par timers ekstra skjønnhetssøvn, og så to-tre timer, med løping og kaos og hjelping og godt jentesamarbeid. Graduationen selv består av en tradisjon vi kaller "drinks at the roundabout", hor førsteåringene er med oss og vi bruker en solid time foran diversje kameraer før det kommer en buss og plukker oss opp. Den tok oss med til det lukseriøse Novaton Hotel bokstavelig talt helt på andre siden av Hong Kong (som jeg her om dagen fant ut at knapt er større enn Telemark fylke). Deretter: en fantastisk buffet, taler, dance-off's, bildetaking og mer dansing. Det var helt surrealistisk å sitte der og tenke at jeg selver en UWC-alumni om knapt halvannen måned. Vi husker alle denne dagen i fjor som om det var i går.









På bussen hjem var vi for det meste bare utslitte og fornøyde. Hælene mine blødde, håret var nær ved å falle ut, og den fullstendig stroppløse BH-en min var ikke lenger til å stole på. Likevel skulle ikke det være slutten. Da vi kjørte inn på skolen ble vi møtt av en hel hærskare av skjønne førsteåringer som hadde tent lys bortover veien, arrangert et helt canteen-party, og kledd seg i sine peneste kostymer. Matias og jeg ble nærmest overfalt av norske flagg, melkesjokolade, jordbær og det som søtere er. Bare tolv timer etter ett overfall andre veien med vann og gaffateip. Er de ikke skjønne så vet ikke jeg. Tilbake på mitt eget rom ble jeg møtt av søthetene selv som hadde ryddet opp alt rotet jeg og Adrie stelte istand tidligere og lagt igjen dette for oss. 



Jeg har ikke vært så rørt på lenge, og det er vanskelig å legge ned i org hvor mye så mange på dette stedet betyr for meg. Enda mer å beskrive følelsen som gruer i magen på denne tiden og som bare kommer til å vokse som en svulst helt til jeg er trygt hjemme igjen. Jeg har omtrent 40 dager igjen i Hong Kong...



Les mer i arkivet » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013
hits